Skriv under på oppropet mot barnevernsovergrep

AdopsjonsInstituttet Vi anbefaler også å lese på BARNAS RETT.no og forumet Redd Våre Barn E. Løkens FamilieVett
Er du i tvil om saksbehandleren din, sjekk Svartelistene

Her finner du “de folkevalgtes” e-post adresser og telefonnnumre Hva driver politikerne med?- Maktbasen

Barnevern

Om Sonen Barnevern


Her tar vi opp og belyser hvordan barnevernet og deres støtteaktører påvirker samfunnet, rettsikkerheten for barn og familier spesiellt.
- samfunnsøkonomiske aspekter
- aktørenes utøvelse i lys av pedagogiske prinsipper, lover, regler, Norsk og Internasjonal lovgivning.

Dette er altså TEMA for denne sonen.
Les våre Retningslinjer

Velkommen til sonen!

Vær snill å lese igjennom orienteringen nedenfor. Sonen ‘Barnevern’
er ikke en helt vanlig sone der en kan skrive og debattere hva som
helst; den er spesiell og målrettet. Retningslinjene og forklaringen
på dem:

•••••
Retningslinjer for sonen ‘Barnevern’ på origo
•••••
Sonen er åpen bare for innlegg og kommentarer som angår barnevern og
andre emner som har en viss tilknytning til det, som for eksempel
ytringsfrihet, sakkyndighet eller rettsordningen.

Sonen ‘Barnevern’ er først og fremst til for å bringe ut informasjon
til og på vegne av alle dem som lider under skadelige handlinger fra
barnevernets side. Disse meningene og disse menneskene slipper nesten
ikke til i alminnelig presse og media, og der de gjør det, blir de
motsagt og omtrent overdøvet av propaganda fra barnevernet, andre
myndigheter og den dårlig informerte folkemeningen. Mange har vært
regelrett forfulgt og utsatt for usannheter fra barnevernets side i
årevis, har møtt likegyldighet og mistro og motarbeidelse fra andre
myndigheter og politikerne, og har vært hindret i å få sin sak
offentlig kjent. Derfor skal barnevernets ofre, deres erfaringer og
beretninger, og informasjon om f.eks forskning som belyser dette, ha
et fristed her i ‘Barnevern-sonen’.

Sonen er ikke åpen for barnevernets propaganda, eller for utenkende
entusiasme for at barnevernet skal ‘gripe inn’ og løse ‘problemer’.
Vi barnevernsofre og barnevernskritikere vet altfor godt at: a)
barnevernets tilsynelatende gode prinsipper og påstander dekker over
en høyst skadelig praksis, b) deres ‘tiltak’ gjør vanskelige
situasjoner langt verre og skaper tragiske saker der det i
utgangspunktet ikke eksisterte problemer før barnevernet gikk inn, og
c) resultatet av barneverns’omsorg’ er direkte ødeleggende – det
fører et sted mellom halvparten og tre fjerdeparter av alle som
tilbringer tid under barnevernet, direkte ut i tragedie og noen
ganger død. Origo-sonen ‘Barnevern’ vil derfor ikke bli tillatt fylt
opp med de vanlige argumentene fra barneverns-entusiaster eller med
henvisninger til solskinnshistorier om hvordan barnevernet har reddet
enkelte barns liv og fremtid. Vi tviler slett ikke på at slike saker
finnes, men de får fri publisitet i vanlige media og skal ikke
bringes inn her som en slags motargument rettet mot alle dem som har
opplevet at barnevernets makt over dem har ødelagt deres liv.

Men sonen er åpen også for mennesker som i utgangspunktet er
uvitende, hvis de er interessert i å få vite mere om barnevernets
virkelighet. Det er fullt mulig å komme med ekte spørsmål i
kommentarer eller innlegg, men ikke med gjentatte påstander om at
barnevernet er så og så bra og foreldre så og så dårlige eller
mistenkelige eller unyanserte eller useriøse.

Vertene i sonen ‘Barnevern’ står fritt til å godta eller avvise
ethvert postert innlegg, og er ikke forpliktet til å gå i noen
diskusjon med skribenter eller andre medlemmer om sine avgjørelser.

Disse reglene er utarbeidet for at sonen ikke skal komme inn i den
bakevjen vi så ofte ser i helt åpne debatter om barnevern, hvor
barnevernets forsvarere og støttespillere har det med å postere
igjen og igjen tendensiøse påstander og aggressive, rhetoriske
spørsmål som de nærmest forlanger at barnevernskritikerne skal stå
skolerett og besvare, hvoretter barneverns-entusiastene uttrykker
nedlatende forakt og kritikk av barnevernsofrene. De som skriver i
sonen, aksepterer ved sitt medlemskap at de vil holde seg til
retningslinjene.

Hilsen
vertene i sonen ‘Barnevern’

Sonen følges av 53 medlemmer.

Origo Barnevern er en sone på Origo.
Si det med ropert
Dette innlegget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Nordlyspuls (mandag 21. januar 2008) Les mer…

Straffesak mot dem som hjelper ofrene for overgrep

Rettssak i Mosjøen
 

 
Av Marianne Haslev Skånland
 

 
Mandag 21. januar 2008:

I morgen og i overimorgen kjører staten, ved statsadvokaten i Nordland, sak mot ekteparet Holta i Mosjøen. De er anklaget for å ha laget plakater med opplysninger om hvordan sosialarbeidere ved barnevernet i Mosjøen går frem mot familier, og derved ha forstyrret sosialarbeidernes fred. Hva en gjør i sitt arbeid, har ikke pleiet å være betraktet som hørende under privatlivet, men staten vil altså ha det til det. Vel å merke når det gjelder offentlig ansatte og andre som myndighetene engasjerer – de skal ifølge våre myndigheter ha krav på vern mot kritikk omtrent uansett hva de foretar seg i kraft av sin stilling.

Offentlighet er omtrent det eneste barnevernsofre har å forsvare seg og sin familie med når barnevernet forstyrrer deres fred. Det samme gjelder dem som forsøker å hjelpe de rammede: Offentlighet er det eneste som vekker én og annen i befolkningen til å skjønne at her er det ikke mystiske elementer med mystisk agenda ute og går, men virkelige mennesker som prøver å varsle om skadeverk fra myndighetenes side.

Arild og Turid Holta hjelper mennesker som behandles skadelig av barnevernet, til å få familienes sak kjent og til å få kontakt med andre i samme situasjon, slik at man kan arbeide for å få endret selve barnevernssystemet i Norge. Arild Holta driver under fullt navn nettforumet Redd Barna Våre, til hjelp for mennesker rammet av skadelig pågang fra barnevernet. Han skriver selv flittig artikler og innlegg både på det forumet og på mange andre nettsteder. Familien Holta selv har vært angrepet av barnevernet, som imidlertid denne gang ikke lyktes i å få tak i familiens barn. Holtas har et meget positivt familieliv med 10 barn, alle glad i hverandre og i foreldrene og sentrum i foreldrenes liv og oppmerksomhet. Men Holtas sank ikke tilbake i selvtilfredshet da de vant sin barnevernssak. Tvert imot ønsker de å hjelpe til i det arbeidet som noen av oss driver for å få tatt ondet ved roten så norske familier kan føle seg trygge mot fiktive anklager.



Våre myndigheter har sørget for at alle andre veier enn offentliggjøring er stengt for barnevernets ofre. Fylkesnevnder og domstoler godtar, kritikkløst og uten å undersøke, det barnevernet og ‘barnefaglig sakkyndige’ påstår, og dømmer familiene til sprengning. På denne måten isoleres barn fra sine familier og må vokse opp blant fremmede. Resultatet er forferdende, men forskning som viser dette, unngår våre myndigheter med vilje å sette seg inn i eller legge til grunn for sin handlemåte. Man støtter seg isteden hele tiden på påstander fra barnevernskretsene selv, påstander om at den milliard-industrien de står for, er faglig solid og til barns beste.

Fordi offentlig oppmerksomhet om barnevernets aksjoner er det eneste som gjenstår, er myndighetene ivrige etter å stenge denne muligheten også. De ønsker ikke at det skal herske ytringsfrihet om barnevernets overgrep. Folk som er angrepet av barnevernet, forsøkes truet og skremt til taushet, gjerne med barna som utpresningsmiddel. Barnevernet får for eksempel gjennomslag for den påstand at foreldre som snakker og skriver om sakene sine og om barnas og egen fortvilelse, dermed beviser at de er dårlige foreldre og skader sine barn.

Den ordinære presse burde i denne situasjon ha vært de første til å interessere seg for hva som foregår under dekke av at man hjelper barn. Det er den imidlertid ikke. VGs artikkel 28. desember 2007 om rettssaken i morgen er et sjeldent unntak, idet journalisten Hans Kringstad har gjort det Holtas ønsker: publisert deres navn. Vanligvis faller journalister og redaktører til fote for myndighetenes ønske om å holde alt så hemmelig så hemmelig.

Fordi den ordinære presse tenker mere på sin statsstøtte og sitt eget velvære enn på å varsle om overgrep på befolkningen fra egne myndigheter, tar folk internett i bruk. Og igjen prøver myndighetene seg på å underminere ytringsfriheten. De blander sammen, til og med fra Stortingets talerstol, sakspubliseringer om barnevernets behandling av familier og hvordan sosialarbeiderne konkret går frem, med barneporno på nettet, og antyder mer eller mindre at de av oss som kritiserer barnevernet i klare ordelag, også står bak publisering av barneporno! Klarere kan det i grunnen ikke gjøres at det er myndighetene som har en dårlig sak? Hvorfor ellers kan de ikke holde seg til realiteter?

Ytringsfriheten, som Norge har sluttet seg til gjennom å undertegne Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon og akseptere at bestemmelsene i Konvensjonen utgjør en overordnet del av norsk lovgivning, gjelder ikke bare i saker som alle er tilfreds enige om. Den gjelder først og fremst når noen er utilfreds med eget lands myndigheter. Det er da den er virkelig viktig. Uten den får man aldri rettet på systemer av overgrep mot borgerne. Maktapparater retter nemlig ikke gjerne på seg selv frivillig.
 

 
Det er grunn til å få klart frem for det norske folk hva Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol i Strasbourg (som Norge er dømt av i flere saker for krenkelse nettopp av ytringsfriheten) mener, og uttaler igjen og igjen i saker hvor et land blir dømt for å ha krenket Artikkel 10, som gjelder ytringsfrihet. Det er i forskjellige dommer for eksempel formulert omtrent slik:

Domstolen minner om at ytringsfriheten utgjør en av de essensielle grunnstenene for et demokratisk samfunn. Ytringsfrihet gjelder ikke bare ‘informasjon’ og ‘idéer’ som blir positivt mottatt eller blir betraktet som harmløst eller likegyldig, men også slikt som fornærmer, sjokkerer eller bekymrer Staten eller en hvilken som helst del av samfunnet. I tillegg gir journalistisk frihet også adgang til å gripe til en grad av overdrivelse, eller til og med provokasjon. Kommentarer kan være sterkt kritiske, men allikevel fremstå som rimelige i proporsjon til den opphisselse og indignasjon som alvorlige forhold referert til vekker. Med hensyn til polemisk og til og med aggressiv tone, må man huske at Artikkel 10 beskytter, ikke bare substansen i de idéer og den informasjon som uttrykkes, men også formen de uttrykkes i.

Domstolen vil gjenta at pressen spiller en essensiell rolle i et demokratisk samfunn. Skjønt den ikke må overskride visse grenser, spesielt vedrørende andres rykte og rettigheter, påhviler det den ikke desto mindre å spre informasjon og idéer om forhold av offentlig interesse. Ikke bare har den til oppgave å bibringe slik informasjon og slike ideer: publikum har også en rett til å motta dem. Hvis det var annerledes, ville pressen være ute av stand til å spille sin vitale rolle av ‘offentlig vaktbikkje’.

Ytringsfrihet, som beskyttet i Artikkel 10, er allikevel gjenstand for en rekke unntak, som imidlertid må tolkes smalt, og nødvendigheten av et hvilket som helst unntak må etableres på en overbevisende måte.
 

 
Det vil bli interessant å se hvor lang den norske stat vil forsøke å gå i å få igjennom at all mulig kritikk av offentlige etater skal danne unntak fra befolkningens ytringsfrihet. Det blir også av interesse hvorvidt den offisielle pressen vil begynne å forstå at man må gå inn i saksforholdene som ligger bak den kraftige kritikken av barnevernet i Norge istedenfor å slå seg til ro med myndighetenes forsikringer. Kanskje vi i Mosjøen i morgen ser spiren til en Strasbourg-sak mot Norge igjen?

 

Origo 21.01.2008

 
 

Kommentarer

Kommentar fra en god venn, Svend-Aage, en av Godhavnsdrengene i Danmark (tidligere barnehjemsbarn som arbeider for å få erstatning og unnskyldning), med oppfordring til at jeg skal legge den ut:

• • •

Du er ikke allene
Kære Arild vi følger og støtte jer.

Arild og Familie.

Godhavnsdrengene er stolte af dit offer det er mandsmod så det basker. Hvis bare magthaverne havde en brøkdel af dit mod, ville det se meget anderledes ud.

Men vi er ikke til at slå ud, den kamp er kun dem der vil tabe vær vis på det. Det vil kræve offer og tage tid, det er vi jo så vandt til, men en dag så får de tørt på og vi stopper ikke der, ikke før de er helt tøre bag ørene, derefter skal d ikke have anledning til at blive våde mere.

Respekt for familien Arild Holta.

Svend-aage
Godhavnsdrengene
• • •
 

Takker for den. I retten gikk det noenlunde bra, uten at det betyr seier. Litt trøtt i ettertid. Å være i retten er uvant. Men jeg venner meg vel til det. :-D

Vi krysser fingrene og håper det går bra!

du har vår fulle støtte

Det er en skam for Norge at di drar noe sånnt for retten,for alle må da ha lov å fortelle sanheten om barnevernet,og deres ansatte..Når di har sånne jobber di i bv så må di da tåle såpass..Eneste som bør ha kritikk er di i barnevernet,og deres hjelpere.Di må da forstå at folk reagerer på bv,og all elendigheta di gjør. Støtter derfor vår venn fullt ut,og håper at di knuser bv.

Vi har vært i 3 rettsinnstanser men jeg har mistet all tro på det norske rettsystem sånn som det er i dag,for meg minner de norske rettsinnstansene om en god gammel hestehandel, den ene dommen følger den andre,tilslutt sitter man med så mye papir at man kunne bygd seg papphus i afrika.
Men i en barnevernsak blir den psykologiske vurderinga avgjørende for dommen,og i de fleste tilfeller negativ ovenfor foreldrene.
Det positive blir ikke engang notert i dommen.
Det må en revolusjon til for og forandre tingenes tilstand,og tro meg den kommer, saken til Holta er bare begynnelsen.
må virkelig si at jeg ser opp til han, han har egentlig hatt alt og tape på og støtte oss barnevernsoffer, men allikevell står han oppreist mot barrikadene og det står det beundring av.

tilslutt vil jeg bare tilføre et sitat.

Ærlighet… Du forteller sannheten! Og kjemper hardt for den. Du skriker mot de mange, som vender den imot deg. Du er ikke ensom, i en verden uten ære. Der står tusen som ser opp til deg. De maktesløse, lar det være.

Rettssikkerheten står og faller med inntekten eller etternavnet! De fleste dommere (i hvert fall de eldre) er etter min mening opptatt av hvem som tjener mest (de har selv gode inntekter) og ser ned på den som ikke fölger malen. Sannheten er dessuten ikke så viktig, det store spörsmålet er heller hvem som kan utnytte lovteksten best. Det innebärer at den som ikke er velsituert, vil ha vansker med å skaffe advokat, og som man ofte hörer; den som förer sitt eget forsvar er ikke tilregnelig. Uten en dyktig jurist har man allerede tapt, man er da ikke troverdig. Dette er mine erfaringer fra rettssystemet og det er kun ut fra disse opplevelser jeg har dannet meg “min” oppfatning. (subjektiv?)
Jeg stötter alle som har eller har hatt lignende opplevelser, da jeg mener at loven skal gjelde likt for alle.
En lege eller sykepleier utdanner seg (oftest) i disse yrker for å kunne hjelpe andre. (Det er i hvertfall det de burde gjöre) De har empati og omtanke for sine medmennesker, et kall!
Det burde også väre utgangspunktet for jurister og rettssystem, i hovedsak se til å “skipe rett” men personlig tror jeg at det kun handler om “penger – penger – penger” – det er lettest å dömme den fattige uansett sannferdighet.

Det er graverende hvilken stor maktorgan barnevernet egentlig er blitt,tidenes heksebål!
Det synes som det holder at en person ikke liker en annen, da er det bare å gi en bekymringsmelding til barnevernet.
Tenker kommunen på foreldre som blir stemplet for det å være dårlige foreldre og som egentlig ikke er det.
eller på hvordan barn føler det når de blir flyttet fra familie søsken mor og far, nettverk og skole fordi de er annerledes og kommunen ikke har råd til å gi de adekvat hjelp i skolen på grunn av dårlig økonomi??
Når barna er psykisk utviklingshemmet og har rettigheter på hjelpetiltak både ved førstelinjetjenester og i skolen etter § 5.1, men de går ut av skolen etter lange kamper for å få bli uttredet, og i tillegg mister de alt det trygge som er rundt dem.
skal ikke si noe om å bruke penger til gambling…..eller høyere tilskudd til metadonbehandling…..om noen år vil denne utviklingen vi har i dag se stygg ut!!!!
Og hvordan går det egentlig med disse barna barnevernet flytter?
Tørr komunene å offentliggjøre tallene på de som i etterkant av plasseringer tar sitt eget liv?
Har disse barna rett til å yttre sin mening etter en slik plassering??
Jeg har et eneste ønske om denne saken som Holta går gjennom….at de vinner frem for oss alle.
2 februar blir det holdt demonstrasjoner i mange byer i Norge, Mo i Rana er en av byene…..håper det vil komme mange å stille opp…..i morgen kan dette gjelde DEG!
A.Haug

Kan kommunen tenke seg hvilken krenkelse det er for foreldre og bli uthengt som dårlige foreldre….eller hvordan det er for et barn og bli flyttet fra familie venner skole og nærmiljø fordi de er annerledes….
vi har ingen klagerett for å bli krenket….
Det er graverende at ikke norge gir noske statsborgere menneskerettigheter som-
-Alle mennesker har rett til å føle frihet
-søsken har rett til å vokse opp sammen
gir min fulle støtte til alle som kjemper kampen for sine barns rettigheter…… vi må få lov til å si fra når det blir begått grove overgrep mot våre barn og hele vår familie.

hadde jo vært interesangt for alle å en vær hva holta osv er sikte, dømt osv i forhold til barneværnet… flere hadda da tatt sakene mere alvorlig…!?! Nytter jo ikke å si hvor forbaanna osv man er vist dere ikke står fram med deres og bv sin sak…? og da mener jeg Objektivt..

Nettopp dette skriver alle vi barneverns-kritikerne om stadig vekk, Trond B. Vi skriver blant annet om alle enkeltsakene så klart og detaljert vi kan. Når det gjelder Arild og Turid Holta, så har de aldri vært fratatt barn i det hele tatt. Barnevernet har prøvet å plage dem i alle år, men har ikke lykkes. Hvorvidt du tar barnevernsofrene alvorlig, får jo være opp til deg – de fleste mennesker burde faktisk kunne forstå at det å få sine barn, sin familiesamhørighet truet, er det frykteligste som overhode kan skje foreldre, og for barna er det om mulig enda verre. Det skjer med tusener i vårt land, og med katastrofe som resultat for de aller fleste barna som blir berøvet foreldrene og annen familie.

Den saken som har gått i Mosjøen nå, er imidlertid ingen barnevernssak, den dreier seg ikke om barna til ekteparet Holta i det hele tatt. Den dreier seg om hvorvidt plakater som Holtas har hengt opp og distribuert, er lovlige – plakater hvor de, grunnet erfaring med barnevernets fremferd, advarer mot barnevernet og kommunens drift av barnevernet. Politiet har tidligere henlagt anmeldelser av plakatene to ganger, men statsadvokaten i Nordland tror altså at de er forbudt.
  
Alt dette kan Trond B lese om, og om tallrike andre barneverns- og barneverns-relaterte saker også, ved å gå inn på relevante nettsteder, især http://forum.r-b-v.net og http://www.barnasrett.no. Saker hvor barnevernet går frem med både løgnaktige påstander mot familier, med ‘tiltak’ som er nonsens eller skadelige, og med forsøk på munnkurv for familiene om saken, er det så mange av at det kanskje er på tide å si ‘Ingen røyk uten ild’, ikke om familiene som blir rammet men om barnevernets uhumskheter. Så du får lese, Trond B. Det er omfattende greier, så du kommer nok ingen vei med å ‘forlange’ at vi skal stå skolerett for din godkjenning og få deg til å forstå alt på fem minutter. Det er heller ikke til oss du må rette noe krav om å legge frem hele kostebinderiet. Det er barnevernet som aldri vil rykke ut med hva de virkelig påberoper seg som skulle gjøre det både påkrevet og utmerket at de ‘griper inn’ i familier og ødelegger dem så godt de kan. Barnevernet gjemmer seg bak ‘taushetsplikten’ ja, men det er bare noe de sier. Familiene opphever ofte gladelig barnevernets taushetsplikt, men barnevernet foretrekker å holde munn likevel, for da tror troskyldige nordmenn at barnevernet er martyrer for ‘barns beste’.

Og som sagt, alt dette kan du lese om, Trond B. På rbv kan du jo klikke deg inn på seksjonen “Bloggen til Arild Holta” først, så kan du lese om den pågående straffesaken. På BarnasRett vil du kanskje være interessert i å begynne med å gå løs på seksjonen “Enkeltsaker”.

Lykke til med å sette deg inn i virkeligheten for barnevernets ofre! Det er ikke ofrene som er uvillige til å ‘stå frem med sin sak’.
  

PS: Jeg glemte å si at Arild og Turid Holtas “plakat-sak” også er utmerket dekket i en mappe på BarnasRett:
Plakat-saken i Mosjøen– Sak vedr. ytringsfriheten