Utdrag:
Kommentar av Marianne Skånland, Bergen

Barne"vernet" er en industri. De verner ikke barn, men utøver det som en sindig kommentator sa en gang jeg holdt foredrag: “industriell ondskap”. En eneste en av de tusner sakene hvor barnevernet lyver om barn og foreldre for å oppnå makten til å sprenge familien og ødelegge barna, burde være nok for snusfornuftige til å forkaste en organisasjon som handler slik. Og slik har de vært i de over 100 år de har eksistert. Selvforsikringer og påstander og bortforklaringer fra barnevernet selv og deres samarbeidspartnere hjelper ikke, heller ikke all skittkastingen og mistenkeliggjøringen av familier som de tar barna fra. Støtte-propagandaen for barne"vernet" minner påfallende om propagandaen fra all verdens regimer som nordmenn tror seg høyt hevet over.

Som John sier, her ovenfor: Våkn opp! Dere som IKKE selv tar del i profitten fra barne"vern"sindustrien og derfor forsvarer den med nebb og klør: Begynn å se hva som skjer! Det er tilfeldig hvilke familier som rammes, det kan skje med hvem som helst. Men barne"vernet" er feige, så de hiver seg helst over mennesker som er lette å angripe. Les de forfulgte og trakasserte familienes egne beretninger! Søk kontakt med dem! Les barne"vernet"s lærestoff! Det viser til fulle meningsløsheten i psykobablernes “utdannelse”. Se hva barne"vernet"s “omsorg” presterer av resultater: den er ikke tilfeldig, den påfallende hyppigheten av barneverns"omsorg" blant ungdomskriminelle. Den er skapt av barne"vernet" selv, som dertil skylder på foreldrene. Les hva barne"vernet" og deres barne"faglige" kumpaner og medhoppere blant psykologer, helsesøstre, bup, ppt og fylkesnevnd presterer av påstander: at foreldre er uegnet som omsorgspersoner fordi de fortvilet ikke vil skilles fra sine barn. Fylkesnevndsbehandlingene og rettssakene hvor familier knuses er skinn-retterganger uten sammenheng med beviser eller realiteter, vedtak og dommer ditto. Les saksdokumentene med barne"vernet"s ubegrunnede påstander! Påstander som de jevnlig kommer med uten å kunne gi eksempler eller begrunnelser i det hele tatt (og uten å avkreves den fjerneste dokumentasjon): at foreldrene “ikke ser barnas behov”, at foreldrene “setter egne behov foran barnas” når foreldrene sier at de ikke kan leve uten barna og at de vil ha barna tilbake. Dette sandpåstrøes av fylkesnevnder og rettsinstanser, og gjennom en lovgivning som over de siste 20 år har kjørt familiekjærligheten ut i den ytterste nød. Det burde ikke kreve svær intelligens å forstå at når barnevernet kommer med påstander av en slik kaliber, så skyldes det at det ikke finnes virkelige grunner til å skille barna fra familien. Sentralt i barne"vern"sgalskapen står ymse teorier og forestillinger som de opplæres i, tor tiden særlig “tilknytningsteori”, som prediker at kjærlighetsbånd mellom barn og egne foreldre er arbitrære og uten betydning.

Les Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon! Det er faktisk en definert menneskerett å ha sine egne foreldre, sine egne barn, hos seg i trygghet; det er en krenkelse av en grunnleggende rettighet at andre skal “vurdere” om man er “verdig” til å ha sitt familieliv med sine barn i fred. Det er alvorlig kriminalitet vårt land utøver gjennom sitt barne"vern".

Onar Åms LillaBlogg