Vi anbefaler også å lese på BARNAS RETT.no og forumet Redd Våre Barn
Er du i tvil om saksbehandleren din, sjekk Svartelistene (pdf dok) lenger ned i høyre marg
Her finner du “de folkevalgtes” e-post adresser og telefonnnumre
Web-Tv fra Stortingssalen direkte Database med oppslag om Medikamenter og Bivirkninger

Viser arkivet for stikkord barneverngfsrovergrep

Barnevernere uten erfaring

Redd Våre Barn 1. oktober 2008

Barnevernere uten erfaring fra virkeligheten ?

Av Marianne Haslev Skånland

Nettstedet Redd Våre Barn blir fra tid til annen plaget av skribenter som er fiendtlige til barnevernets ofre, og som ikke leser informasjonen om hva og hvem nettstedet er til for og hva som er legitim bruk. Når disse ikke kommer noen vei med å ytre seg om og mot barnevernsofrene på selve forumet, griper de til gjesteboken, hvor man ikke behøver å registrere seg, og tror de kan starte en debatt om sine synspunkter der. Felles for nesten alle slike er at de er anonyme, og at de ikke søker informasjon om hvordan ofrene er blitt rammet av barnevernet, men vil ramme ofrene, kritisere dem, belære dem, og forlange at de skal svare på barneverns-støttenes spørsmål.

Det er en frastøtende geskjeft. De seiler i medvind blant det meste av Norges uvitende befolkning, og har myndighet og makt fullstendig på sin side. Allikevel kan de ikke la barnevernsofre i fred.

Forleden dag er det øyensynlig igjen dukket opp spam av denne typen Vedkommende skryter til overmål av å være barnevernsarbeider. Bortsett fra det utidige i å plage dem som allerede er forfulgt, utmerker vedkommende seg også med en del selvavsløring.

Å dømme etter sitatene skriver hun (eventuelt han) dårlig og usammenhengende norsk. Den er allikevel godt forståelig, men får meg til å huske barneverns-journaler og fosterforeldres/beredskapsforeldres like dårlige skriverier, som jevnlig er på nivå med en dårlig skolestil kanskje skrevet av en ungdomsskoleelev. Det skurrer betydelig når man samtidig vet at barnevernet utrettelig mener at foreldre de angriper er for ressurssvake til å oppdra sine barn og hjelpe dem med skolearbeid. Sterke krefter i barneverns-kretser praktiserer oppdragelse og veiledning av foreldre på disse feltene, og innhold og resultater er som ventet: tåkeprat og sludder. Men trass i at barnevernsofre kan informere nokså unisont om gehalten, finnes det ikke politisk vilje til å stoppe denne “pedagogikken”.

Den spammende barnevernsarbeideren tror videre ikke forumets brukere vil identifiseres med folk som “fortjener kontrollen – - i regi av barnevern”. Min klare oppfatning er at det norske barnevernet driver på en slik måte at ingen fortjener å kontrolleres av dem.

Barnevernsarbeideren belærer oss om at “Husk bare at det faktisk finnes overgripere – - seksuelle eller voldelige!” Barnevernsofrene er nok ytterst oppmerksomme på dette. En stor del av dem har vært utsatt for slike beskyldninger selv. Og alle foreldre som barna er røvet fra av barnevernet, lever i kontinuerlig stress og angst for hvorvidt barna blir utsatt for angrep eller overgrep, nå som foreldrene nektes å beskytte barna sine. – Til formaningen har jeg dessuten to opplysninger:

1) Barn er langt mere utsatt for sexovergrep og vold av alle typer i institusjoner, beredskapshjem, fosterhjem, og andre “arrangementer” som barnevernet kaller sin “omsorg”, enn barn i sine biologiske familier;

2) Barnevernet er særdeles dårlige til å identifisere sexovergripere og voldelige voksne. De dynger beskyldninger på biologisk familie, men hverken undersøker forholdene for barn de har i sin makt, eller vil informere seg om undersøkelser som viser dette.

Det har derfor ingen hensikt å la barnevernet og de “ekspertene” de ynder å støtte seg til – psykoprofesjonene – “ta seg av” vold og sexovergrep. Det direkte hindrer reelle saker i å bli oppklart og overgriperne straffet, og lar barna ubeskyttet. Man må ha en etat som gjør effektivt arbeid for å takle så mye som mulig av dette. Gammeldags politi, uten moderne psykobabbel som ballast, er trolig best (jf Politi best i avhør av barn).

Mest avslørende av alt er kanskje følgende uttalelse fra barneverneren: “Jeg er selv barne-verns arbeider og kjenner meg ikke igjen i dette. Har aldri tatt fra noen barna deres og hope jeg aldri må det heller.” Også dette har jeg to bemerkninger til:

3) Man aldri ta barn fra deres familie. Det er bare å la være, takke for seg og si at man ikke vil ødelegge familiekjærlighet og drive deportasjon til konsentrasjonsleir. Så får man finne seg noe helt annet å gjøre. Men det er uhyre sjelden, dessverre, at det finnes barnevernsarbeidere som er våkne nok til å la være å være med på ondskapen. Skjønt jeg kjenner faktisk et tilfelle hvor en barnefaglig aktør resolutt dro til institusjonen der et barn var plassert, og kjørte barnet sporenstreks hjem til dets foreldre.

4) Men det er som sagt sjelden at noen i barnevernet skjønner at deres opplæring og praksis er graverende gal. De virker forblindet av propagandaen. Og allikevel foregår disse groteske overgrepene mot barn i hele Norges land, det er kontinuerlig nye saker, men barnevernerne rundt om sier jevnlig at “å nei da, vi legger så stor vekt på å hjelpe familiene – - det skal veldig mye til for at et barn blir tatt – - alle kan gjøre feil, men vi vet allikevel ikke om noen konkrete saker hvor barnevernet har gjort feil”. Hvis denne barnevernsarbeideren her ikke kjenner seg igjen, har hun hverken lest om barnevernssaker i pressen eller her på forumet eller for eksempel på BarnasRett , eller mobilisert mot sine skadelige kolleger i sakene som uten tvil befinner seg ganske nær henne. Alternativ forklaring er at hun lyver. Så “konfidensielt” som barnevernere og myndigheter iherdig gjør barnevernets aktiviteter – under dekke av å “skjerme barna”, legger det jo opp til at hva som helst av overgrep kan skje, og det gjør det da også svært ofte i lukkede miljøer hvor det befinner seg hjelpeløse som ikke kan komme fri.

Det spiller kanskje ikke så stor rolle hva som er forklaringen. Heller ikke fantes det tyskere like etter krigen som hadde visst noe om konsentrasjonsleirene og torturen og slaveriet og utryddelsene, skal man tro hva mange av dem stadig gjentok. De kjente seg ikke igjen, de heller. Sa de.

Hjemmeside