Vi anbefaler også å lese på BARNAS RETT.no og forumet Redd Våre Barn
Er du i tvil om saksbehandleren din, sjekk Svartelistene (pdf dok) lenger ned i høyre marg
Her finner du “de folkevalgtes” e-post adresser og telefonnnumre
Web-Tv fra Stortingssalen direkte Database med oppslag om Medikamenter og Bivirkninger

Viser arkivet for stikkord familie

FÅ SNØBALLEN TIL Å RULLE!

Hver demonstrasjon mot barnevernsovergrep vekker nye mennesker. Arbeidet på nett med forum, facebookgrupper, Youtube o.a. vekker nye mennesker.

DET er hva vi holder på med: AKTIVERER FLERE MENNESKER.

Desto flere mennesker vi får vekket, desto flere lederressurser, bedre fotografer, bedre artister, bedre personer til å lage film, etc. Altså mer effektive spredningskanaler.

Vi får en snøball til å rulle. På noen år er vi gått fra en håndfull aktivister til tusenvis.

I denne “causen” er vi nesten 34000 mennesker!
http://www.causes.com/ikkebarnet

Det dukker opp stadig nye grupperinger mot barnevernsovergrep. Fortsetter vi slik blir vi til sammen hundretusener i grupper og fora, i hjem og kommunestyrer, osv – og en ustoppelig kraft.

Det er imidlertid så få som skjønner hva vi (de) holder på med… Stadig spør de om hva som rent praktisk kan gjøres. Vi gjør imidlertid noe veldig viktig. En japansk militær leder skal ha sagt, når Japan angrep USA:

- Jeg er redd vi nå vekker en sovende kjempe!

Det er nettopp hva vi holder på med. Den sovende kjempen er de millioner (bare i Norge) som tror på biologisk familie. Alle som har opplevd mirakelet når et barn fødes inn i en familie, har potensialet til å skjønne hva dette dreier seg om.

Disse millioner er mye sterkere enn Storting og Regjering. Disse millioner har makt over hvem som skal være politikere på nasjonalt plan! Bare det å påvirke noen få prosent(!) av velgerne kan forstyrre maktbalansen, og skake det politiske etablisementet!

Vær med å vekke den sovende kjempen! Få snøballen til å rulle!

Barnevernskritiske artikler fra norske i Pravasi Today - I

I kjølvannet av India-saken hvor tusenvis av indere demonstrerte mot norsk barneverns konfiskering av to indiske barn, er vi flere som har jobbet opp mot India og indisk media.

Resultatet er flere engelske artikler fra Norden, som belyser barnevernsproblematikken primært i Norge og de nordiske velferdsstater.

M E D I A S V I K E T
Denne første artikkelen belyser norsk medias svik mot barnevernsofrene og politiske krefter og systemfeil som er med og bevirker dette. For det er ikke tilfeldig at media ignorerer barnevernets ofre. I Norge er det økonomiske bånd mellom politikere og media og politiske eierinteresser i media.

http://www.pravasitoday.com/the-media-gives-victims-social-services-the-silent-treatment-arild-holta

Som det fremgår av lenken er denne første artikkelen skrevet av meg. Jeg kommer med flere artikler fra andre skribenter og forfattere etterhvert som jeg får tid til å lese og skrive om dem.

Den avisen som går mest mot strømmen har vert Samfunnsmagasinet – sfm.no. De har verken pressestøtte eller eierinteresser som begrenser dem. Derfor er det ikke tilfeldig at de slipper til mest barnevernskritikk. De skal også ha ros for at de ikke har latt seg stoppe av manglende annonseinntekter.

Forumet jeg driver på internett – http://forum.r-b-v.net – er en direkte følge av medias svik.

Det er imidlertid viktig at mennesker er så idealistiske at de bruker fora som åpner for kritikk mot knusingen av familier. På samme måte som vi nå er flere som bruker Pravasi Today fordi de har åpnet mulighetene for dette.

Vi må opprettholde trykket mot myndighetenes menneskerettighetsbrudd. Det koster tid og arbeid. Men siden det er eneste veien mot seier, må man ta seg selv i nakken og gjøre det som er nødvendig. I dette arbeidet er DU uunværlig. Sammen kan vi vinne.

Uheldig samarbeid mellom etater

En grusom dag var det da mannen min i midten av juni fikk vite at hans 6,5 år gamle datter var blitt seksuelt misbrukt av sine tenårings halvbrødre. Bupa var etaten som visstnok først fikk vite om overgrepene og som varslet barnevernet. De informere barnevernet om at begge brødrene hadde utført ugjerningen. Barnevernet valgte å legge morens subjektive historier om mannen min til grunn, for det første å drøye en hel mnd med å gi ham den viktige beskjeden om overgrepene, og for det andre at det bare var den ene broren som stod bak overgrepene, hvilket var direkte løgn. Hans øyeblikkelige krav var at begge overgriperne skulle fjernes fra hans datter umiddelbart. Bupa og barnevernet overhørte hans ønsker og lot den ene broren bo sammen med datteren i lang tid etterpå. Barnevernet instruerte datteren om å lyve for faren sin, fordi de selv skulle fortelle hva som hadde skjedd. Det er helt sjokkerende at barnevernet kan oppfordre et barn til å lyve for en far, og det er jo på sin plass å spørre om hvor barnevernets instruering av barn slutter.I møte med barnevernet,kom det frem at verken barnevernet eller Bupa hadde politianmeldt overgrepet. Etter rådføring med en advokat,klaget mannen min barnevernet inn for fylkesmannen. Han fikk ikke medhold i at barnevernet hadde brukt for lang tid på å informere ham. Barnevernet kan tydeligvis gjøre hva de vil, hvis de mener at de har en grunn for det. Det eneste Fylkesmannen ga barnevernet en liten “skrape i lakken” for, var at de hadde ventet for lenge med å politianmelde de seksuelle overgrepene.

Mens denne grusomme saken pågikk, og Bupa og barnevern dekket hverandre, dukket det plutselig opp falske anklager om mannen min og meg. I en samtale med BUPA hvor både moren og den ene broren var tilstede, fortalte plutselig datteren om at faren slo meg og lugget henne, at jeg både slo, sparket og kløp henne. Politet opprettet sak mot oss uten at vi var klar over det, og min bistandsadvokat ringte først meg og fortalte om disse alvorlige beskyldningene i begynnelsen av juli. Mulig at det var taktikk og et spill for galleriet for å få meg til å “bite på agnet” om at jeg hadde det så vondt og at mannen min slo meg, slik at jeg ville servere hans “hode på et fat” for både politiet og barnevernet som hadde dannet seg et “skrekkens” bilde av hvem han var utfra morens uttalelser. Men siden alle beskyldningene var usanne, hadde jeg ingen problemer med å fortelle om saken til mannen min. Han derimot ble ikke kontaktet av sin bistandsadvokat, men måtte selv ta kontakt. Dette skjedde bare 2 dager før datteren skulle i et dommeravhør, hovedsaklig om overgrepene. Mannen min satt på viktig informasjon i den saken, men hans vitneutsagn var ganske tydelig ikke ønsket, siden politiet ikke ville ta noe vitneavhør av ham før dommeravhøret. Dommeren som skulle utføre dette avhøret, og prøve å få fram sannheten i det som hadde skjedd, hadde bare noen dager tidligere sittet med moren i avhør og snakket med henne på telefonen og utfra hennes uttalelser og Bupa, på eget initiativ anbefalt henne og datteren om å gå i dekning for å beskytte seg mot mannen min. Hvordan kan en slik dommer/politibetjent være objektiv i et slikt dommeravhør? Det verst tenkelige skjedde selvsagt, at datteren ikke ville fortelle noe nevneverdig om de seksuelle overgrepene, så da dommeren snudde det hele til å handle om hvordan forholdene var hjemme hos oss gjentok datteren at faren slo meg og at jeg slo, sparket og kløp henne. Vi trodde ikke våre egne ører da vi fikk vite hva som hadde blitt sagt, siden datteren bare noen dager tidligere hadde vært hos oss på vanlig samvær. Siden den dagen i slutten av juni har vi ikke sett jenta og er helt fortvilet. Jeg har avkreftet både i politiavhør og rettsmøte at det skal være et snev av sannhet i det som har blitt framlagt, og det er sjokkerende og helt ubegripelig at en sak som handlet om overgrep, med ett ble snudd om for å handle om vold. Barnevernet har i ettertid ikke gjort noe for å kontakte mannen min for å gi noe informasjon om hva som skjer i overgrepssaken, og de har ikke på noen måte kunne gi noen garanti for at begge brødrene skal holdes unna datteren hans i lengre tid. De forespeilet at det ville være en midlertidig omplassering.

All vår iver etter å komme i kontakt med barnevern og politi har bare blitt lagt til side, henlagt eller overhørt. Det oppleves helt forferdelig, og meget belastende å ikke få sett datteren og stedatteren sin på 5 mnd og bli stemplet som voldelig. For min egen del kan det hele koste meg jobben som pedagogisk leder i en barnehage. At politiet bruker over 5 mnd på å behandle saken gjør det hele ikke noe bedre. Det finnes ikke noe menneskelig aspekt i deres måte å behandle folk på. Vi blir stemplet som voldelige, og får utstedt besøksforbud utfra allmenne hensyn. Det er tydelig at vi bare er ett saksnummer eller en sak. Politijuristen er avvisende og viser ingen forståelse for hva vi som uskyldige går igjennom, og de sier at de har hatt 7 etterforskere på saken, men hva i alle dager har de undersøkt? Det har ikke blitt tatt en eneste telefon til noen av våre arbeidsplasser, tidligere arbeidsgivere, familie eller venner, så hva de har kastet bort pengene på kan man jo lure på. En ødelagt sommer, en ødelagt ferie, et ødelagt sosialt liv og en hverdag som går ut på å kjempe seg fram for å bli trodd. Er det noen som kjenner seg igjen, er vi takknemlig for innspill og kommentarer.

Familie og slekt ER barnevern

Det er familie og slekt som ER barnevern.

Men all den tid at fagligheten er totalt fraværende i det såkalte barnevernet, og avgjørelser er feil i over 95% av tilfellene, så har det vert en stri tørn og få ut faglighetssvakheten først. Vi er alt annet enn ferdige enda.

I tillegg så er jo det juridiske rundt barnevernsinngrep helt på jordet.

(Ang. faglighet: At noe virker til det bedre for barnet, er ikke nødvendigvis godt nok faglig, om andre metoder hadde virket så mye bedre for både barnet og flere parter, og krevd mye mindre pengebruk og maktbruk. Her kommer “storfamilie” og slekt inn i bildet.)

Det interessante er at det finnes mye kvalitetsforskning (vitenskapelig målt) om mangt og mye. Det er jo slik at bondevettet vannes ut av vansinnet som påprakkes en kultur. Og da kan kvalitetsforskning som kan stå seg i hundreder av år, være et godt kart å orientere seg etter. Slikt må vi samle og spre. Opplevelsen av at ditt og datt er si og så, er jo sjeldent like god som overbevisningen er sterk.

Angående vitenskap av høy kvalitet, så finnes det god antropologisk/sosiologisk forskning om mor/barn-forhold, familie. Interessant er også psykologi som forsker på mennesket i en antropologisk eller historisk kontekst. Man trenger løfte blikket bort fra vår stadig mer avvikende kultur, for å finne de beste prinsipp for menneskelig levesett.

Tilbake til familie og slekt: Jeg har ymtet frempå at man snart må lage en eller annen kampanje eller mer eller mindre samorganiserte ytringer rundt dette med familie og slekt som barnevern. Samt mottrykk mot propagandaen om at familien ikke fungerer. Familien er fantastisk. Dette for å vise at det finnes alternativ til barnevernet og at det er utrolig vanskelig å bli bedre enn selv de påstått dårligste familier. Fordi mennesket er et familievesen, som på gruppenivå først og fremst knytter sosiale bånd til storfamilien. Deretter resten av samfunnet.

Det vil ha en pedagogisk effekt på mange, med tanke på å få flere til å gå mot overgrepssytemet man nå har.